36 år med borgerkrig mellom 1960 og 1996 har satt dype spor i Guatemalas befolkning, og hos urfolket spesielt. I samme tidsrom ble nær 180 000 mennesker drept, 40 000 ”forsvant,” 400 landsbyer ble jevnet med jorden og over en million mennesker drevet på flukt. En sannhetskommisjon som ble nedsatt etter at fredsavtalene var signert, konkluderte med at militæret sto bak brorparten av forbrytelsene.
I fredsavtalene, hvor Norge spilte en aktiv rolle, ble det ikke tilrettelagt for et rettsoppgjør selv om dette lenge var et krav fra geriljaen og sivilorganisasjonene. Mangelen på oppreisning for krigsofrene har etterlatt seg et åpent sår, og mange organisasjoner har i over elleve år jobbet fram mot denne dagen.
Torsdag 26. januar 2012 måtte eks-diktatoren, som regjerte mellom 1982-1983, møte i retten for å bli presentert for anklagen som nå er rettet mot ham, i det som er starten på en prosess som kan lede til den første folkemorddommen i Guatemala. Ríos Montt hadde frem til nylig immunitet blant annet fordi han i år 2000 ble valgt inn i Kongressen.
Tilskuere strømmer ut av rettssalen etter å ha vært vitne til anklagen mot Efrain Rios Montt bli lest opp.
I forkant av torsdagens rettsmøte, ble oppfordringer om å møte opp utenfor retten sendt ut an masse til sivilsamfunn, ambassader og internasjonale organisasjoner. Da Ríos Montt kjørte inn via en kjellergarasje, var rettslokalet allerede fullt og mange, om enn ikke så mange som man kanskje skulle forvente, fylte plassen utenfor. Allsang, høytlesning, appeller og musikkinnslag blandet seg med bilder av drepte og forsvunne, minneord brodert på små tøystykker og ordene straffefrihet – ikke i går, ikkei dag skrevet i røde roseblader. Inne i rettslokalet satt en tilsynelatende fattet eks-president og mottok anklagen om at myndighetene var ansvarlige for 1485 overgrep mot mindreårige kvinner, og for å ha drevet 29.000 mennesker på flukt i perioden han var statsoverhode. Han ble også anklaget folkemord og for å ha autorisert massakrer.
Familiemedlemmer av ofrene ropte om rettferdighet utenfor rettsbygningen, og en av dem var Juana Batz fra enkeorganisasjonen CONAVUGUA.
– Han er skyldig, det vet vi. At han sitter der inne nå, etter så mange år, er en historisk hendelse. Jeg er her for å markere støtte til alle ofrene fra konflikten og for å se dørene til rettferdighet bli åpnet opp. Men jeg er bekymret for det faktum at vi nå har fått en ny president som også er eks-general. Kan vi stole på at prosessen vil gå riktig for seg?
Det er utvilsomt en historisk dag for Guatemalas befolkning, et håp om et begynnende oppgjør med de forbrytelsene mot menneskeheten som ble begått under konflikten. Dette er aller første gang guatemalanerne står ansikt til ansikt med en representant for myndighetene fra denne tiden og høre en anklage som denne bli lest opp.
Advokaten hans, Gonzalo Rodríguez Gálvez, er likevel overbevist om at klienten ikke har straffeskyld for ugjerningene som ble begått.
– Hans intensjoner var kun politiske og planene han la inkluderte respekt for menneskerettighetene, uttalte advokaten til avisen Siglo 21 onsdag 25. januar. Dokumenter fra det aktuelle tidsrommet tyder likevel på at Ríos Montt, som de facto president og leder av militæret i et tidsrom hvor det ble begått svært mange massakrer, var dypt involvert.
Rosalina Tuyuc, leder og grunnlegger av enkeorganisasjonen CONAVIGUA blir intervjuet av nasjonal presse.
Ríos Montt har lenge vært en mektig og omdiskutert mann i Guatemalas, men har i dag trukket seg ut av det politiske liv i en alder av 85 år. Partiet hans, Frente Republicano Guatemalteco (FRG) som han stiftet i 1989, lyktes heller ikke å tiltrekke seg velgerne i fjorårets presidentvalg hvor hans datter Zury Rios stilte som presidentkandidat. Hun trakk seg imidlertid i prosessen. Avisen Prensa Libre skrev i etterkant at FRG hadde endt opp som et parti uten makt, ledere eller politisk fremtid.
Andre sentrale personer som kan vente seg å bli rettsforfulgt, i følge organisasjonene Asociación para la Justicia y Reconciliación og Centro para la Acción Legal en Derechos Humanos, er general Héctor Mario López Fuentes, Oscar Humberto Mejía Víctores og José Mauricio Rodríguez Sánchez.